«Salig er det mennesket som har sin styrke i deg, de som har sitt hjerte vendt til de jevne veier.» (Salme, 84, 6)
Margrethe Andersen til minne.
Tirsdag 15.august gikk vår kjære søster, Margrethe Andersen, hjem til Gud. Hun ble 87 år gammel.
Fredag 1. september ble hun begravet fra Horten kapell. Vennene i Horten sa bare Grethe Andersen når de omtalte henne. Per Østern tegnet et vakkert bilde av Grethe som en himmelvendt søster som hadde sin styrke, kraft og trøst i Herren. Det var det som strålte ut fra henne. Hun var glad i mennesker og var alltid vennlig og takknemlig. Grethe var en prøvet kvinne som hadde gått gjennom mange ting i livet. Både hun og hennes mann, Tor Andersen, som gikk bort for noen år tilbake var begge stillferdige, milde og gode mennesker.
Per Østern leste fra Salme 84, 6-8: «Salig er det mennesket som har sin styrke i deg, de som har sitt hjerte vendt til de jevne veier. Når de vandrer gjennom tåredalen, gjør de den til en kildevang, og tidlig regn dekker den med velsignelse. De går fram fra kraft til kraft, de trer fram for Gud på Sion.»
Disse ord beskriver hvordan Grethe Andersen hadde det. Hun fant sin plass ved nådens troneog hadde en fast tro på den levende Gud. Ved nådens trone er de seirende krefter som tross sykdom og sorger kan holde et menneske oppe. Ved å holde seg nær til Gud ble tåredalen for henne til en kildevang der fred og velsignelse fikk vokse frem. Nå kan vi glede oss over at hun har gått inn til de evige boliger og er helt fri fra sorg og smerte.
Etter begravelsen var det minnesamvær på Dal Gård. Grethe Andersen etterlot seg bare gode minner. Det kunne alle som sa noe bekrefte. Hun var alltid glad og takknemlig og lyste opp når hun så vennene som hun var oppriktig glad i. Spesielt godt var det å høre hennes barn fortelle og takke for den mor de hadde hatt og det gode og trygge hjemmet de hadde vokst opp i. Det var tydelig at den tro de hadde opplevd i sitt hjem hadde satt sine spor i hjertene.
Margrethe Andersen ble født 15.september 1935. Hennes foreldre var Margrethe og Thorbjørn Olstad som tilhørte menigheten i Oslo. Av en søskenflokk på 12 var hun nr.7 i rekken.
På påskestevnet i Nesbyen i 1952 omvendte hun seg til Gud. Hun var da 17 år gammel. Da hun kom hjem fra dette stevnet trakk hun et mannakorn. Det var Salme 57, vers 2 og 3.1. Vær meg nådig Gud, vær meg nådig! For til deg tar min sjel sin tilflukt, og i dine vingers skygge søker jeg ly inntil fordervelsen går over.2. Jeg roper til Gud, den høyeste, til den Gud som fullfører sin gjerning for meg.
Disse versene glemte hun aldri. Hun bevarte dem i sitt hjerte som en rettesnor gjennom livet.Og slik ble det. Hun tok sin tilflukt til Gud og han fullførte sin gjerning for henne.
28. januar 1956 giftet hun seg med Tor Andersen fra Horten. De bygde hus i Kråkstad og ble godt kjent med Liv og Bernt Stadven som bodde i nærheten. Etter noen år flyttet de til Horten. Margrethe og Tor fikk 9 barn. På sine eldre dager var både Grethe og Tor hardt prøvet med sykdom, men vennene her i Horten vil huske Grethe Andersen som en glad, takknemlig og himmelvendt søster.
